Gjetninger om vikinger i Brasil i 1840-årene
Kontakt mellom brasilianske og europeiske intellektuelle om mulig tilstedeværelse av vikinger i Brasil kaster lys over en epoke.
Sammendrag: Brevvekslinger mellom europeiske og brasilianske akademikere, og utvalgte tidsskriftartikler fra 1840-tallet viser at intellektuelle på denne tiden undersøkte mulig tilstedeværelse av vikinger i Brasil. De var drevet av nasjonalistiske ideer og forsøkte å fylle kunnskapshullene de hadde gjennom å utarbeide antakelser basert på det vi i dag vil anse som fantasifulle bevis. Kontakten dem imellom peker mot en måte å skape historie på som passer inn i en ønsket fortelling på en bestemt tid og i en bestemt kontekst. Dette viser også at fascinasjonen for vikingene ikke bare er et moderne fenomen.
Potensiell ny opprinnelseshistorie vekker interesse i Brasil
Carl Christian Rafn (1795-1864) var en dansk historiker som oversatte norrøn middelalderlitteratur. Han oversatte blant annet islendigesagaer og var også en av grunnleggerne av Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab, som ble stiftet i 1825. I verket Antiquitates Americanæ, som ble utgitt av dette selskapet, hevdet han at vikingene hadde nådd østkysten av USA i New England. Videre mente han at de islandske sagaene inneholdt elementer som antydet at vikingene hadde reist over Nord-Atlanteren, samtidig som han mente at det fantes arkeologiske beviser for dette; Dighton-inskripsjonene og Newport Tower, som begge finnes på Rhode Island i New England. Man fant senere ut av at inskripsjonene var laget av urbefolkningen, og man fant ut av at tårnet stammet fra kolonitiden. Interessant nok mottok Rafn interesse og støtte fra Brasil for forskningen sin.
Det brasilianske historiske og geografiske institutt (Instituto Histórico e Geográfico Brasileiro, IHGB) ble grunnlagt i 1838 i Rio de Janeiro. En viktig del av oppdraget deres, i det minste på det tidspunktet, var å registrere den nasjonale hukommelsen; det skulle gi landet en unik og sammenhengende fortid, først og fremst for å støtte det brasilianske imperiet. Å identifisere nasjonens plass, med hvilke kriterier og ut fra hvilket tidspunkt, var de viktigste spørsmålene som ble reist av medlemmene av IHGB. Denne søken fant gjenklang i, og ble tilsynelatende styrket av nasjonalromantikken i Europa på 1800-tallet. Brasilianske steder som var av arkeologisk interesse innebar blant annet steder med inskripsjoner som var vanskelige å tyde. På samme måte som Rafn mente han hadde beviser for at innskriftene var av norrøn opprinnelse i New England, ønsket også brasilianske intellektuelle å skape en fortelling bak slike fascinerende arkeologiske steder. Eksempler på slike steder er Pedra de Gávega i Rio de Janeiro, og innskrifter som ble funnet i den såkalt ‘tapte byen’ Bahia.
Å finne en opprinnelseshistorie som kunne koble Brasil til vikingene kunne potensielt være en fordel for braslilianerne. En slik kobling kunne utgjøre en forbindelseslinje til Europa og derigjennom et alternativ til andre opprinnelseshistorier knyttet til brasilianske urbefolkninger. Store deler av den intellektuelle eliten i Brasil på 1830- og 40-tallet var eurosentrisk og påvirket av kolonialistiske ideer. I lys av denne konteksten ble mange av medlemmene i IHGB interessert i en teori om en mulig nordisk tilstedeværelse i Amerika før Columbus, og de ønsket å forfølge denne tankegangen i Brasil. Blant disse var Pedro II av Brasil, som var en av instituttets grunnleggere. Rafns Antiquitates Americanæ ble gjengitt i tidsskriftet til det brasilianske historiske og geografiske instituttet (Revista do IHGB) i 1840.
Utveksling av ideer og brev: Antakelser og undersøkelser
Selv om korrespondansen var kortvarig, gir brevvekslingen om de brasilianske innskriftene og Rafns antakelser om vikingene i New England innsikt i tenkemåten til noen av de intellektuelle på denne tiden. Det viser også hvordan intellektuelle fra hele verden, og fra ulike disipliner, kommuniserte med hverandre om ulike arkeologiske levninger. I 1839 mottok IHGB et brev som foreslo at inskripsjonene på Pedra da Gávea ‘muligens var runer’. Forfatteren av brevet kommer til denne konklusjon etter å ha lest Carl Rafns bok Antiquitates Americanæ. Brevet var sendt av en professor og naturvitenskapsmann fra Tsjekkia, Rochus Schüch, som hadde vært hoffbibliotekar i Brasil og som tjente som professor i tysk for Pedro II av Brasil. At hulemaleriene (alle er figurative, men av urfolksopprinnelse), eller at språket til urbefolkningen på den tiden kunne ha spor i seg etter en kultur fra den Den nye verden kunne vært svært hensiktsmessig for IHGBs siviliseringsformål, som på den tiden var interessert i å distansere seg fra sin portugisiske-, afrikanske- og urfolksfortid. De nordiske folkeslagene kunne bli ansett som mer siviliserte, hovedsakelig fordi de kunne hevde bruk av alfabetiske innskrifter, som både var et sivilisatorisk og et intellektuelt parameter.
Peter Wilhelm Lund var en dansk paleontolog, zoolog og arkeolog som hadde bodd i Minas Gerais Brasil siden 1825, og han kjente Carl Rafn. Han ser ut til å ha oppmuntret IHGB til å opprettholde korrespondanse med Det Kongelige Nordiske Oldskriftsselskab, og Pedro II av Brasil og andre fra IHGB ble medlemmer av det nordiske selskapet. Lund tilbrakte mye tid i Brasil og undersøkte mange spor av bergkunst i Minas Gerais sammen med for eksempel Peder Claussen. Lund oversatte et arkeologisk dokument fra Nasjonalbiblioteket i Brasil til dansk. Dokumentet handlet om en ekspedisjon på 1700-tallet til den såkalt ‘tapte byen’ Bahia, en by som man i ettertid har funnet ut av at aldri har eksistert. Likevel undersøkte Lund ideen om at denne byen faktisk hadde eksistert med sine ødelagte plasser, templer, skulpturer og hus, alt i klassisk stil, samt eksistensen av mynter og innskrifter som skulle ha blitt funnet på stedet. Dokumentet som beskrev stedet ble gjengitt i Revista do IHGB, og deretter ble Lunds danske oversettelse publisert i det nordiske tidsskriftet Antiquarisk Tidsskrift på 1840-tallet. I en korrespondanse med Januário da Cunha Barbosa, som var sektretær i IHGB på dette tidspunktet, skrev Lund: «[…] en oppdagelse av høyeste betydning for Brasils eldre historie […] hvis hypotesen til et fremtredende medlem av instituttet som tilskriver disse monumentene til de gamle skandinavene bekreftes» (originalt på portugisisk, manuskript, 1838, Ny Kgl. Samling 2677).
Den franske skandinavisten Pierre-Victor Lerebrours antok i 1841 muligheten for at den tapte byen var et sted av islandsk opprinnelse. Han begrunner det med statuen som blir beskrevet i manuskript 512 som han ser som en representasjon av en norrøn guddom: «og en statue av Thor med alle hans attributter, hammeren, hanskene og hans magiske belte». En undersøkelse for å finne den tapte byen ble finansiert av IHGB, men det lyktes ikke, og ruinene ble til slutt ansett som fantasi på slutten av 1840-tallet.
Å tette historiske kunnskapshull
Drevet av nasjonalistiske ideer forsøkte intellektuelle fra Danmark og Brasil å tette de historiske kunnskapshullene ved å utarbeide antakelser basert på det som i dag kan virke som fantasifulle bevis. Disse brevene synes imidlertid å antyde i hvilken grad ulike historiske og intellektuelle ideer sirkulerte rundt om i verden, og viser at fasinasjonen for vikingene ikke bare er et moderne fenomen. Det er også viktig å understreke at det også peker mot en måte å skape historie på som passer inn med en ønsket fortelling på et bestemt tidspunkt og i en bestemt kontekst. Dette gjøres også i dag av politikere og kommentatorer, til tross for den betydelige teknologiske og vitenskapelige fremgangen som har foregått siden den gang.
Videre lesning:
- Birgitte Holten and Lúcia Guimarães. ‘Desfazendo as Ilusões: Dr. Lund e a suposta presença escandinava na terra de Santa Cruz’. [Dispelling Illusions: Dr. Lund and the Alleged Scandinavian Presence in the Land of Santa Cruz] Locus: Revista de História 3,1, (1997) pp. 45-62.
- Carl Christian Rafn. Antiquitates Americanæ. Hafniæ (København): Typis Office Schultziane, 1837.
- Kim Simonsen, ’The Cultivation of Scandinavism’. In: Ruth Hemstad, Jes Fabricius Møller, Dag Thorkildsen, eds. Skandinavismen : Vision og virkning. (Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2017) pp. 73-98.
- Peter Lund. Efterretning om en foregiven opdagelse i provindsen Bahia af en by fra oldtiden. Antiquarisk Tidsskrift. Kjöpenhavn: Bog-og Nodetrykker, 1845, pp. 143-154.
- Rochus Schüch. Carta ao cônego Januário Barbosa sobre as inscrições da Gávea. [Letter to Canon Januário Barbosa about the Gávea registrations] Rio de Janeiro: IHGB, 1839, can 140, document 54.