Unge seere av filmer og TV-serier i Danmark
Denne teksten handler om hvordan danske barn og unge foretrekker engelskspråklig strømmeinnhold.
Sammendrag: TV-serier og filmer fra USA og fra andre engelsk-talende land, som Storbritannia og Australia, er blitt den nye normen for danske barn. De liker den høye produksjonskvaliteten i kommersielt materiale fra USA, og fortrekker generelt sjangerdrevet historiefortelling som er mer utbredt i engelskspråklig innhold. Dette er ikke et nytt fenomen, serier som Friends og Beverly Hills 90210 var også populære blant foreldregenerasjonen til dagens unge. Det nye er at unge under 18 år ser mindre på danske filmer og serier enn tidligere, på grunn av tilgangen på engelskspråklige filmer og serier på strømmetjenester som Netflix.
Siden slutten av 2010-tallet har danske barn i økende grad sett utenlandsk TV og film. Denne tendensen er blant annet blitt dokumentert av Kulturministeriet i Danmark, og av Det Danske Filminstitutt. Seervanene deres er formet av tilgangen på et bredt utvalgt av strømmetjenester. The European Audiovisual Observatory fant i 2021 ut at Danmark hadde det høyeste antallet abonnementer på strømmetjenester per husholdning i Europa. Og, ifølge Danmarks Radio , hadde unge mellom 15 og 24 år tilgang til i gjennomsnitt fem strømmekanaler i 2020. Mangelen på engelskkunnskaper ser heller ikke ut til å være en hindring for unge under 18 år, fordi engelskundervisningen begynner vanligvis i syv-årsalderen.
For å få et klarere bilde av barn og ungdommer foretrekker å se, har jeg og en kollega gjort en undersøkelse blant over 300 barn i Danmark mellom 8 og 17 år hvor vi har undersøkt hvilke TV-serier og filmer de ser, og hva de generelt foretrekker. Resultatet fra undersøkelsen kan du se i en antologi publisert av Nordicom, men i denne artikkelen vil jeg belyse noen viktige funn fra undersøkelsen vår.
Unge foretrekker engelskspråklige produksjoner
Resultatene våre viste at unge generelt foretrekker angloamerikanske filmer, og engelskspråklige strømmetjenester. For det første beskrev en større andel av respondentene Netflix, Disney+ og YouTube som ‘god’ eller ‘veldig god’, fremfor DR. Prosentandelen av respondentene som karakteriserte følgende strømmetjenesten som ‘god’ eller ‘veldig god’ vises nedenfor:
- Netflix: 90%
- Disney+: 90%
- YouTube: 80%
- TV 2 og TV 2 Play: 70%
- DR og DRTV: 55%
For det andre, når vi spurte respondentene om å oppgi titlene på favorittfilmene og seriene deres, var det tydelig at mange foretrakk engelskspråklige titler: Ingen av filmene blant de ti mest nevnte titlene var danske. De tre på toppen var Harry Potter, Avengers og After. Når det gjelder seriene var det én dansk serie som kom på topp ti-listen (Den som dræber på 10.plass). I denne kategorien var de tre som ble rangert øverst: Friends, Stranger Things og Breaking Bad. Imidlertid, når vi spurte om deres favoritt YouTube-kanalar ble mange danske YouTube-kanaler nevnt, blant annet Kender du det, Alexander Husum og Josefine Simones Dahl, selv om amerikanske Mr Beast kom på første plass.
Dette er bare to av funnene fra forskningen vår, du kan lese mer her.
Forskjeller mellom engelskspråklig og dansk TV og film
Hvorfor barn ser ut til å foretrekke engelskspråklige filmer og TV-serier er komplisert, men undersøkelsen vår peker på flere årsaker. For det første ser det ut som om unge mennesker har omfavnet det angloamerikanske innholdet som normalt; til forskjell fra voksne er ikke de unge like lojale til bestemte kanaler eller innhold som har kulturelle og sosiale koblinger til deres eget land. Videre ser det også ut til at de liker den høye produksjonskvaliteten til kommersielt amerikansk materiale, som både appellerer bredt og som kan appellere til nisjene. For det tredje ser det også ut til at de unge generelt fortrekker sjangerdrevet historiefortelling, som er mer utbredt i engelskspråklig innhold. Sjangerdrevet historiefortelling er basert på visse normer knyttet til handling, karakterer og struktur, som for eksempel thriller (for eksempel The Rain, en dansk produksjon for Netflix), eller komedie (Gooseboy, en dansk film). I motsetning til det sjangerdrevne innholdet kan annet materiale være mer drevet av politiske, sosiale eller kulturelle problemer, som for eksempel DR-programmet Klassen, eller Sex Education (Netflix). Selv om DR også lager sjangerdrevet innhold har de en rolle som offentlig allmennkringkaster som betyr at de har større fokus på vanskelige problemer som er relevante for barn som pubertet og mobbing (Se mer i Lykke Christensen, 2023, og Novrup Redvall, 2023).
At unge seere foretrekker amerikansk innhold er ikke nytt. I en studie som ble gjennomført i 1996 som undersøkte mediebruken blant unge dansker mellom 15 og 18 års, som inkluderte TV, video, kino, musikk, radio, datamaskin og lesing, fant ut at de hadde en tendens til å favorisere amerikanske serier, for eksempel Beverly Hills 90210 og NYPD Blue. Tidlig på 2000-tallet var også mye amerikansk innhold populært blant danske barn og unge – de vokste opp med Disney både som tegnefilmer og som trykt materiale (som tegneserier) – og også andre universer som Marvel og Star Wars, og serieuniverset Friends. Det nye er at gjennom pc, smarttelefon og nettbrett, har danske barn og unge i dag fri tilgang til engelskspråklige filmer og serier som de kan strømme på tjenester som Netflix. Dette betyr at de er mye mindre eksponert for danske filmer enn det de var før.
Voksnes oppfatning av ‘kvalitet’ versus unge
Det er ofte voksne som diktere hva som er bra for barn og unge å se på. Dette er også derfor det er viktig å høre hva unge mennesker selv mener. Forskningen innenfor feltet antyder at unge mennesker utfordrer voksnes oppfatning av kvalitet, som selvsagt også kan variere mellom ulike voksne, og det er også et subjektivt spørsmål. I en tradisjonell dansk kontekst har filmer og programmer som er produsert av Det Danske Filminsitutt eller av DR blitt ansett som å være av god kvalitet, fordi deres produksjoner er basert på grunnleggende kriterier som også er like for offentlig finansierte programmer og filmer i mange andre land. Kort sagt prøver disse kriteriene å balansere en bred publikumsappell med kunstnerisk, pedagogisk og/eller kulturell verdi. Produksjonsprosesser hvor kommersielle mål er sterkere har historisk blitt ansett å ha lavere kvalitet.
Denne dikotomien er en til en viss grad en overforenkling: kommersielle produksjonsselskaper produserer også jevnlig «kvalitetsmateriale» som også oppfyller kravene som også er satt ned for de offentlig finansierte institusjonene, og de sistnevnte kritiseres ofte for å bevege seg for langt mot å lage programmer som ikke opprettholder forventningene til de offentlige allmennkringkasterne, for eksempel DR. likevel, med hensyn til unge under 18 år, blir disse mer tradisjonelle – og voksne – oppfatningene av kvalitet delvis satt til side, særlig nå som de i økende grad har makt til å strømme hva de liker, når de vil.
Det er uklart hvordan den nåværende trenden vil påvirke de nasjonale produksjonsprosessene i Danmark, og i de andre nordiske landene, hvor disse trendene også kan ses i større eller mindre grad. Selv om det er opp til voksne hvilket medieinnhold som blir finansiert og som produseres, er barnas makt som forbrukere ubestridelig.
Videre lesning:
Christa Lykke Christensen, ‘Relevance and identification in television content for children: Analysing DR commissioners’ perceptions of children’s media interests’ in Audiovisual content for children and adolescents in Scandinavia: Production, Distribution, and Reception in a Multiplatform Era, eds., P. Majbritt Jensen, Eva Novrup Redvall and Christa Lykke Christensen, Special Issues Nordic Information Centre for Media and Communication Research (NORDICOM, University of Gothenborg; 2023), pp. 25-42.
Eva Novrup Redvall, ‘Creating serialised live action drama for children: Talent development, affordable volume fiction, and portable brand characters at DR’ in Audiovisual content for children and adolescents in Scandinavia: Production, Distribution, and Reception in a Multiplatform Era, eds., P. Majbritt Jensen, Eva Novrup Redvall and Christa Lykke Christensen, Special Issues Nordic Information Centre for Media and Communication Research (NORDICOM, University of Gothenborg; 2023), pp. 61-78.
P. M. Jensen, P. Mitric, T. S. Larsen, and A. S. Mouritsen, What is quality audiovisual fiction as seen through the eyes of young Danish viewers: Results from an explorative survey of 8–17-year-old children. (Aarhus University; University of Copenhagen, 2021).